tirsdag 17. august 2010
Åpne øynene
Kommer det noen gang til å bli...lett?
Tror det er lenge til.
Det er vanskelig.
Det er akkurat det det er.
Lukker man øynene og ørene og hjertet hardt nok igjen... kan det nok kjennes ut som om det er ...lett.
En bekjent sa til meg en gang:
Wivi....vi gidder ikke ta dette inn over oss. Orker ikke tenke på hverken de barna det gjelder, eller hvordan de måtte ha det. Klarer ikke å ta inn over oss denne virkeligheten.
Det er lettere å bare glemme og fortrenge at dette er virkeligheten til mange mennesker.
Ordene hennes klinger fortsatt i ørene mine som en påminnelse til hvorfor jeg ikke slutter å jobbe med dette.
Det ubehaget du føler når du møter dette temaet, er en liten bølge av ubehag i forhold til flodbølgen som «drukner» barn som lever i og opplever overgrep.
En liten bølge, sier jeg....
Tenk hvis en flodbølge en dag skylder inn over ditt liv.
Tenker du fortsatt som du gjør da?
Jeg sukket.....følte meg usigelig trist....
Jeg svarte at jeg viste dette. At det var nettopp derfor jeg ikke ville holde kjeft.
Vil du ikke.....så skal du.
På en eller annen måte skal jeg finne en vei inne til hjertet ditt, så du får åpnet både øynene og ørene dine.
Du har ingen rett til å ha den holdningen.
Men det har du jo.
Jeg vet det også.
At alle har fri vilje og kan gjøre akkurat som de vil.
Jeg kan godt kjenne maktesløsheten jeg også.
Men jeg kjenner den mest av alt når jeg møter slike holdninger.
fredag 23. juli 2010
Et leserinnlegg i lokal avisen vekket meg ut av sommer dvalen. Dette er mitt svar på det dummeste jeg har lest denne sommeren:
Voldtekt, sex, moral, religion....og Øyvind Østby.
Etter å ha kastet bort litt av tiden min til å lese innlegget til ØØ i Rakkestad Avis kaster jeg like godt bort litt mer tid.
Dette var virkelig morsom lesing!
Jeg lo godt og lenge og småhumrer enda.
En Finnmarking har som kjent godt humør:)
Fikk lyst å klappe ØØ på skulderen...sette han på en krakk i et lite rom og rett og slett bare låse døren!
Stakkars stakkars mann!
For øvrig burde vær varsom – plakaten i Rakkestad Avis vært plukket frem fra skuffen.
Smakløst av redaktøren og redaksjonen å tillate noe så skammelig!
Leserinnlegget til Knut Olav Brekkelund Sæves sier det meste og burde vekke de fleste!
Oppfordrer samtidig de som på en eller annen måte er ansvarlige for arrangementet på Rudskogen og lignende arrangement til å ta grep og gjøre sitt for å få slutt på denne ukulturen som er en del av arrangementet.
Ingen av oss vil vel at våre barn skal drikke seg sanseløs...danse rundt nærmest naken....bli voldtatte eller selv være den som voldtar.
Vi vil de skal ha det morsomt...danse, feste,leke og være glade trygge mennesker.
Vi som voksne skal ikke være med på å forsøple deres opplevelser av verden.
Dette handler om moral og om hvordan vi som voksne legger føringen for våre etterkommere.
Vi som voksne tillater dette, og strekker strikken langt over grensen, de unge følger oss og tillater enda mer og vi er dermed ikke uten skyld i det som foregår.
Strekk ikke strikken lengre...den kan ryke selv for deg en dag, og treffe deg midt i trynet!
Dette angår ALLE voksne og selvsagt alle unge!
Wivi Ingeborg Pedersen
mandag 24. mai 2010
Kamferdrops
lørdag 22. mai 2010
Å knekke koden.
- At samfunnets evne til å forebygge, synliggjøre og bekjempe incest og seksuelle overgrep blir forhindret av samfunnets fortielse og fornektelse.
- Menneskene er dermed med på å iscenesette nye overgrep, og gir overgripere fritt spillerom.
- Dermed er alle ansvarlige for at det begås overgrep.
søndag 9. mai 2010
Hvordan?
Hvorfor snakker vi ikke om og med barna om slike overgrep?
De som forgriper seg på barna er helt sikkert veldig glade for nettopp det:(
Det gir dem et hav av muligheter,fritt spillerom og mange barn å forlyste seg på!
Samfunnet tier..... Hvorfor og hva mener du er årsaken til dette?
tirsdag 4. mai 2010
DU kan hvis du tør og vil!
Incest....voldtekt....seksuelle overgrep......
Forties.....fortrenges....overses....undertrykkes....forvrenges.... skjules.....
Av hvem?
Av de aller fleste i samfunnet vi lever i.
Nå er ikke jeg tilhenger av at folk skal gå rundt og skamme seg. Tvert imot så vet jeg hva skam kan føre til...men likevel....
Jeg mener nå, etterhvert som jeg har fått oversikt over min egen skam, at samfunnet burde bærer en stor del av skammen istedenfor meg...istedenfor oss.
Skammen over det de ikke gjør.....det de ikke tør se.....det de ikke vil....det de ikke orker..
Tausheten til menneskene rundt meg gjorde at skammen min ble forferdelig stor...og nesten umulig å komme ut av. Skammen truet med å drepe hele meg.
Jeg vet at skammen har tatt livet fra mange. Den kunne like godt ha tatt livet av meg.
Jeg har så lyst til å vekke denne skammen som ligger i dvale i så mange mennesker som ikke enda har latt seg selv våge å gå inn i denne problematikken. Denne skammen har sovet lenge nok nå!
For når mennesker virkelig skjønner hva voldtekt på barn i virkeligheten er, skjønner de også at de nok kunne ha skjønt det litt før.
Du skal ikke tåle så inderlig vel.......
Idet menneskene skjønner dette, håper jeg at skammen viker plassen for viljen og behovet for å gjøre noe med dette store grusomme som ligger som et mørkt teppe over så mange uskyldige barn unge og etterhvert voksne og gamle.
Vi er så uendelig mange.
Jeg var 5 år da livet mitt ble, tja....hva skal jeg si. Den gang viste jeg bare at det som skjedde var fryktelig, redselsfullt og veldig skammelig. Jeg trodde det bare var meg i hele verden med den følelsen den gangen. I dag 40 år etter kan jeg si at livet mitt i stor grad ble ødelagt den gangen. Knust i tusenvis av biter. Grunnlaget for å bygge livet mitt på var gått i stykker.
I mange år hjalp samfunnet meg med å bevare hemmeligheten.....skammen.
Derfor vil jeg bare si dette til deg....
Hvis du skulle komme på å skamme deg over «noe»....
Så kunne du kanskje bruke denne skammen til å løfte skammen av de som lever i og har levd i skammens helvete.
Du kan hjelpe de som har blitt påtvunget denne skammen.
DU kan være med på å bryte dette mønsteret som preger samfunnet.
I dag jobber jeg med prosjektet «Barna i verden ved siden av». Jeg og min kollega setter fokus på nettopp Incest og seksuelle overgrep, les VOLDTEKT av barn.
Gjennom kunst, teater, dikt, kurs og foredrag ønsker vi å nå fram til nettopp DEG.
Vi har i nærmere tre år jobbet med dette prosjektet på frivillig basis.
Det er ikke lett å skaffe penger til å drifte og utvikle dette.
Men vi gir ikke opp dette arbeidet.
Følg meg på denne bloggen og bli med på å forvandle skammen til vilje til å gjøre noe!
DU kan hvis du tør og vil!