Å knekke koden.

Hvordan knekke koden som gjør at samfunnet kan bli bedre på å bekjempe incest og seksuelle overgrep mot barn og unge.

Jeg påstår:

• At samfunnets evne til å forebygge, synliggjøre og bekjempe incest og seksuelle overgrep blir forhindret av samfunnets fortielse og fornektelse.
• Menneskene er dermed med på å iscenesette nye overgrep, og gir overgripere fritt spillerom.
• Dermed er alle ansvarlige for at det begås overgrep.

Du skal ikke tåle så inderlig vel....

Først noen ord om oss. Jeg heter Wivi Ingeborg Pedersen og har bakgrunn fra SMI støttesenteret mot incest i Finnmark. Drev pionerarbeid fra 1988 og jobbet da som daglig leder i flere år ved den gang Nordnorges eneste Støttesenter. Som initiativtaker til dette senteret har jeg hele tiden fulgt godt med på samfunnets engasjement i kampen mot incest og seksuelle overgrep. Jeg har også jobbet på krisesenter. Siden 1998 har jeg jobbet sammen med Heidi Saxegaard Eriksen, tidligere ansatt i politietaten og nå kunstner, om prosjektet “Barna i verden ved siden av - det er ikke sant om du ikke tror det“.

For det er nettopp det det er. Det er IKKE sant om du ikke tror det!

Min påstand kan virke provoserende på mange....og det er meningen.

Mitt mål med å engasjere meg i vårt prosjekt er nettopp å provosere. Jeg vil være med å vekke andre mennesker, så barn, unge og voksne, gutter og jenter, kvinner og menn, får hjelp og støtte og at de ikke blir tidd ihjel, oversett og glemt.

Når vi fortrenger slike overgrep og ikke snakker om det, gir vi også overgriperen fritt spillerom. Vi er med på å lage en arena for nye overgrep. Overgriperen mest av alle, er klar over at samfunnet fortier dette og benytter seg selvsagt av det. Vi lager nye overgripere og nye overgrep. En skremmende tanke.

Det er en ensom kamp å være utsatt for denne type overgrep i barndommen.

Det er en ensom vei å gå, i taushet...alene. År etter år. Ofte hele livet.

Hvordan kan vi forvente at de med denne bakgrunnen skal snakke om det, når samfunnet ikke snakker om det?

Og hvordan kan vi forvente at de som ikke har vært utsatt for dette forstår hvor grusomt dette egentlig er, når de ikke hører om det. Forstå at bak ordene incest og overgrep skjuler det seg voldtekt av små barn, ofte brutale voldtekter i barnets eget hjem. I barnets egen seng. Gjentatte ganger i hele barndommen.

Er det slik, at samfunnet IKKE vil at de med denne bakgrunnen skal snakke om det? Ikke vil at dette skal frem?

Vi er mange med denne bakgrunnen. Det blir mange som trenger å fortelle. Da blir det mye å prate om for andre som engasjerer seg. Dette kan altså i tillegg til å snakke, koste samfunnet store resurser og dermed bli en dyr affære. Dette er enda en påstand jeg kommer med, at samfunnet velger å ikke snakke om dette fordi det koster penger og krever tid og resurser og ikke minst mot.

Det samfunnet derimot ikke tenker på er hvor mye ressurser, tid og penger det er å spare på nettopp å snakke om det tidligst mulig, slik at seinskadene ikke blir så store. Dess større seinskader dess dyrere og mer tidkrevende blir det.

Selv om vi i løpet av de siste 20 årene har beveget oss noe fremover i kampen mot overgrep vil jeg igjen komme med en påstand:

Vi har gått alt for sakte og vi har langt igjen!

For å belyse samfunnets manglende engasjement kommer jeg med følgende eksempel:

Hvis det er dårlig trafikksikkerhet rundt en skole og barn ofte havner i ulykker der...da setter vi igang med tiltak for å hindre nye ulykker...gjør vi ikke?

Overgrep er snakk om store ulykker....den største ulykke som kan ramme. Vi vet den foregår ofte og med mange. I nærmiljøet, av tillitspersoner. Hele tiden.

Å vi er tause......vi fornekter....fortrenger....og snur dermed ryggen til de som rammes.

Jeg vil med prosjektet jeg jobber med, være med på å bryte denne vonde sirkelen!

Vi ønsker spesielt å nå frem til de som jobber med barn og unge. Målgruppen vår er barnehager, skoler, leger, tannleger, jordmødre, høyskoler, fengsler, jurister....og deg!

Vi har valgt en utradisjonell måte å jobbe på. Gjennom bla, kunst og kultur, setter vi fokus på overgrep. Ved å få dere til å bruke alle sansene vil vi forsøke nå frem. Ved å lytte, se bilder, teater, film, delta i diskusjoner, arbeidsoppgaver og rollespill og i tillegg møte både utsatte og overgriper samt fagpersoner samtidig, mener vi det vil skape en anderledes og mer sannferdig opplevelse av hva overgrep er og hva dette egentlig handler om.

Det handler om å overleve en knust barndom. Det handler om å pusle sammen livet etterpå, uten at puslespillet inneholder for mange og ødelagte brikker. Mennesket skal være et helt bilde.

Det angår deg....det angår oss alle.

DU kan være med å gjøre en forskjell, du kan være med å ta ansvar. Det er dette vi ønsker å formidle!

Det er ikke farlig å snakke om overgrep....MEN DET ER FARLIG Å LA DET VÆRE!

Bli med å knekke koden du også.

Hvis du lukker øynene og snur deg vekk fra sannheten.....vil sannheten aldri finne deg!