mandag 24. mai 2010

Kamferdrops

For å holde ut, flyttet jeg kroppen ut av Ida....bortenfor bortenfor...utenfor der jeg var.
Bare slik kunne jeg slippe unna.
Fra utsiden ble ikke smerten så tydelig....Det var ikke meg som lå der i sengen....men Ida.

Hun kjente det godt......følte det helt tydelig....selv om hun var så liten.
Han ba henne om å gjøre det.... beordret henne.. helt uten ord.
Han tok på kroppen hennes....øynene hans boret seg gjennom henne og bestemte at hun...Ida, skulle bestemme....

Han ville at hun skulle bestemme at det var Ida som bestemte alt sammen.
Han ville at hun skulle ville at Ida og bestefar skulle gjøre det.

Jeg kan ennå kjenne det..... ennå føle den følelsen....ennå kjenne lukten...ennå huske hvordan jeg forsøkte å vri hånden min ut av grepet hans.

Han var så stille... bare pusten hans hørtes....den ekle tunge pusten.
Selv kunne Ida nesten ikke puste.
Det luktet stramt av gammel mann.... sammen med en blanding av kamferdropsene han alltid spiste.

Selvsagt klarte hun det ikke..... kunne ikke komme seg løs av det helvetes grepet.
Den lille hånden ble redskapet han trengte......

Kroppen til Ida lå igjen i sengen.... alene sammen med bestefar.
Fra utsiden kunne jeg se hva hun gjorde....
Jeg kunne kjenne at fingrene hennes ble klissete av alt det rare.... at rynken i pannen hennes sladret om ubehaget og redselen.
Jeg kunne se skriket som vokset i stykker brystet hennes og låste seg fast i halsen.

I morgen kom Ida til å få enda et kamferdrops av bestefar....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten